Sjøisen på Sørlandet kan også være moro!

Sjøisen på Sørlandet kan også være moro!

Sørlandsfjordene kan by på artig isfiske de også. 16 januar 2016 var vi på Sørlandet i forbindelse med en bursdagsfeiring, og vi benyttet muligheten til å ta en tur.

Vi har fisket på sjøisen der flere ganger før, og da har vi fisket utenfor Hamresanden, noe som ofte  gir mange fisk og mange forskjellige arter.  Denne gangen var vi litt usikre på om isen var trygg nok der. Så derfor valgte vi å teste et annet sted. Innerst i Ålefjærfjorden.

Der var isen 10-15 cm, og det var masse folk på isen!

Vi ruslet 300 meter ut fra brygga vi parkerte ved og prøvde der. Og fisket var mer enn godt nok til at det var moro å fiske der. Hvittingen var svært bitevillig:

å01

¨å02

å03

 

 

Etter hvert dro barna i land og jeg og Lise satset på litt større fisk.

Lise fisket med pilk oppover i vannlagene og fikk raskt 3 lyr – største på 1,8 kg

å04

å05

og jeg fisket med noe større agn enn det vi brukte til hvitttingen og

ble belønnet med en torsk på 4.6kg

å06

å07

Pga den nevnte bursdagsfeiringen måtte vi gi oss før skumringstimen – som pleier å gi et spennende fiske også på sjøisen. Men vi var godt fornøyd.

Visst kan man ha artig fiske på sjøisen på Sørlandet også

 

Telttur til nedtappet Nøklevann – med masse fisk!

Telttur til nedtappet Nøklevann – med masse fisk!

Nøkle01

 

Helgen 28-29 mai 2016.tok jeg og en annen fiskeglad pappa med telt, unger og masse fiskeutstyr og dro til det som vanligvis er Østmarkas mest populære vann.  Men for mange var ikke Nøklevann noe vakkert syn akkurat denne sommeren. Vannstanden var flere meter lavere enn normalt pga arbeid på demningen.

For andre – som lett blir irritert av å feste kroker i busker og trær når man skal kaste – er det en drøm å kunne stå å fiske i så åpnet landskap.

Fiskemetoden vi ville satse hardest på var meite med mort, og vi hadde både med oss noen agnfisk (fisket i vannet der tidligere) og utstyr til å fange flere.

Vi ankom plassen vi skulle campe midt på dagen. Og rigget til stenger og slikt og jeg ble litt paff da det smalt på en fisk nesten med en gang agnfisken var uti. En liten gjedde, men gleden var stor.

Nøkle02

Når man er på fisketur med unger er det viktig at det skjer litt. Og her gjorde det jo det! Og jeg hadde vel heller ikke troa på at det kom til å bli så veldig mye større gjedder å få. Nøklevann er bra på ørret, abbor og til en viss grad lake (+ at det finnes canadarøye her også), men går ikke for å være noe spesielt bra gjeddevann. Så smågjedder er helt OK.

Nøkle03

Ungene sørget for agnfisk!

 

Utover dagen fikk vi flere smågjedder og abbor i str small/medium og i det hele tatt synes vi fisket var helt OK. Hovedformålet med turen var jo at vi skulle hygge oss ute i naturen og at ungene skulle få sove i telt.

Nøkle04

Og Kristian vet å kose seg på tur:

 

Jeg kastet litt med jigg og wobbler og både abboren og smågjedda beit villig på det. Spesielt hissig var de på wobbleren.

Nøkle05

 

SÅ SKJEDDE DET!

Hver gang duppen g!år under er det jo litt spennende. Det er jo mye det kan være.  Så da duppen min gikk under tidlig på kvelden var det med litt spenning i kroppen jeg gjorde tilslag. Og nå var det faktisk motstand! Det var rett og slett en stor fisk i andre enden av snøret! Resten av gjengen kom løpende ned og turgåere stoppet opp for å se hva som skjedde. Og vi fikk raskt se hva det var som hadde bitt på. En ganske stor gjedde – veldig stor til å være i Oslomarka!

Nøkle06

Det ble en artig kamp, men til slutt fikk vi den opp på land hvor vi raskt veide fisken ( i provisorisk veienett) med 2 forskjellige vekter, tok bilder og slapp den ut igjen. Vekta var 6,8 kg! Lengen spilte ingen rolle tenkte jeg der og da, men jeg angrer litt i ettertid at jeg ikke målte den.

Nøkle07

Hadde faktisk aldri trodd jeg noen gang skulle få så stor gjedde i Nøklevann

 

Dette ga mersmak og vi fisket litt mer aktivt ut over kvelden, og fikk flere gjedder + greie abbor.

Nøkle08

He he, vannet er fortsatt vannrett selv om det er nedtappet, det var bare GoProen som sto på Wide og da blir det sånn.

 

 

Og Silje fikk gleden av å få den største abboren 710 gram og ca. 40 cm.

Nøkle09

Nøkle10

I skumringen gjorde jeg noen forsøk med wobbleren igjen i håp om at en ørret skulle bite på. (Er jo morsomt med forskjellige arter på samme tur) men igjen var det bare smågjeddene som gjøv på.

Nøkle11

Nøkle12

Alle gjeddene vi fikk, men unntak av en svært uheldig kilosgjedde, ble gjenutsatt.

Nøkle13

Natta foregikk uten dramatikk. Men den var på ingen måte lydløs. Fugler og dyr holdt et leven uten like. Spesielt var det mange småfugler som satt seg i nærmeste tre og kvitret så høyt de kunne akkurat på den tiden av døgnet jeg aller best liker å sove. Vel vel, litt nattesøvn må man ofre for at ungene skal få artige opplevelser.

Nøkle14

Dagen etterpå kom regnværet og vi var begynte å bli tomme for mat og drikke, så da takket vi for oss. Men vi var alle enige om at dette hadde vært en riktig så fin tur.

 

 

Her er en video (litt over 1 min) fra fighten med den største gjedda.

 

https://vimeo.com/168562284?ref=fb-share

 

 

Hyggelig tur til Femunden med ungene 13 – 16 juli 2017

Etter å ha tenkt på det i mange år fikk jeg endelig tatt med ungene på tur i Femundsmarka. Jeg var mest nysgjerrig på Røa-elven som renner fra Roasten og ned til Femunden da jeg både har lest, sett bilder og hørt mye bra om hvor fin den elva er. Men det fristet også litt å komme opp i høyden, over tregrensa.

Etter å ha sjekket litt på nett og hørt litt på diverse facebookgrupper hadde vi lagt en plan – og torsdag ettermiddag (etter jobb – ikke ferie helt enda, bare avspasering på fredagen) kjørte vi av gårde.

Det er litt langt til Femunden. Ca 3 timer og 3 kvarter fra Veitvet og opp til sørenden av innsjøen. Og så kommer kjøring derfra og til campingen vi har valgt oss ut. Vi hadde vurdert mange alternativer. Og det man bør tenkte med når man velge startpunkt – enten det er snakk om overnatting på campingplass eller om man bare skal parkere bilen – er hvor ferja/båten går ifra. Innsjøen er diger så det er veldig greit å bli fraktet til et punkt hvor man starter turen. Og den mest populære startplassen (eller sluttplassen) er Røa-oset. Og her går ferja innom hver dag.

For de som kommer sørfra er Elgå et greit sted å ta ferja Femunden II fra.

Vi valgte en litt annen løsning. Vi dro til Femundshytten (ringte først selvsagt) og leide hytte der og ble fraktet over til noe som heter Storvika dagen etterpå. Samtidig avtalte vi å bli hentet på Røa-oset kl 14:00 på søndag. Fordelen med å dra til Storvika er at det er kort å gå opp til Røvoll hvor det ligger en rekke vann 775 m.o.h. som visstnok skal være brukbart med fisk i + at det er veldig åpnet og fint.

01.thumb.jpg.4673ec33807e616290443fae21eea042.jpg

 

02.thumb.jpg.f9988934260b1c2e526ca30ecc46aed4.jpg

 

03.thumb.jpg.25d16b7b4aa21f64f37531f96c1d8c07.jpg

 

Turen opp tok 1 times tid og du verden så flott det var der oppe! For oss som er vant til å gå rundt i tett skog var det utrolig deilig med så åpnet landskap. Ekstra moro for unga var at det gikk masse reinsdyr omkring der. Vi fant en super teltplass og koste oss med god mat + litt fisking. Men fisken var ikke mye bitevillig.

04.thumb.jpg.8edbb62c5e0036fa9df487c9e6c02149.jpg

 

05.thumb.jpg.ef8a1d52e3f5682feabb13dca69cffee.jpg

Omsider fikk Silje en på aktivt fiske med mark, men det var tydelig at det ikke var det store bittet. De andre fiskerne vi møtte på kunne fortelle om det samme – veldig dårlig fiske. I skumringen ble det riktignok mere aktivitet og både vi og de andre fiskerne hadde flere napp – og ørreter på som hoppet høyt i været før sluken løsnet. Jeg fikk en på land etterhvert. I det lille mørket som var prøvde jeg å harve – og 2 ganger var det ørret som tok marktugga uten at noen av de kom på land. Det ble imidlertid ikke skikkelig mørkt. Hadde vært artig å teste der en mørk kveld i august…

06.thumb.jpg.aeee6d885bc5d6977fa86c6bd46f2ee4.jpg

 

07.thumb.jpg.e15b14702ed6bb6d479939f3c1f5b0d7.jpg

Dagen etterpå – lørdagen – våknet vi til fantastisk vær.

09.thumb.jpg.7b1430d43f9684c2e40dda1ee456856c.jpg

Vi spise bacon og tok noen kast før vi pakket sammen teltet og gikk ned mot Nedre Roasten som altså er en del av Røa-vassdraget.

På turen gikk vi forbi mange vann så det hadde absolutt vært spennene og testet litt mere her oppe – men det får bli en annen gang.

Vi ankom Røa-vassdraget nede hvor elva renner ut av Nedre Roasten og fulgte elva nedover. Her var det mange fine fiskeplasser! Vi valgte å gå på sørsiden – motsatt side av der hvor den merkede stien gikk. Og grunnen til det var at man skulle se mer av elva med å gå på denne siden. Etter hvert fant vi en super teltplass hvor vi slo leir. Her møtte vi på et par karer som var i ferd med å bære en kano opp til Roasten. De hadde brukt 6 timer så langt! Hardt strev, men belønningen får de når de kommer opp og kan padle rundt der oppe i 2 uker!

010.thumb.jpg.863a6e12ed1d5192c045f33a4f2e1241.jpg

011.thumb.jpg.ec5c9d9fd03c026304a33edf08ec26a1.jpg

 

Vi rakk ikke å fiske så mye i Røa-elva, men på veien ned dagen etterpå fikk vi testet litt i noen av kulpene og fikk en del ørreter i steke størrelse. Det var veldig artig å gå nedover og ta et kast her og et kast der + hale opp småørret – så neste gang vil vi sette av mere tid til det.

 

012.thumb.jpg.c7bcc59ee2ab87ebe4cff3ff628993f9.jpgDa vi hadde 10 minutter igjen å gå til båten begynte det å sprutregne, så det ble ikke noe høytidlig farvel med Røa-vassdraget. Vi bare heiv tinga i båten og kjørte!

Alt i alt var dette en super tur med skikkelig flott natur! Fisket var ikke all verden, men godt nok til det var litt morsomt – og det finnes jo helt klart potensiale for reale fangster der. Kort sagt: Dette er en tur vi gjerne tar igjen