Kaldvellelva

Kaldvellelva er en spennende liten sjøørretelv litt øst for Lillesand. Elva er nederste del av Stigelvvassdraget som har kilder oppe i Birkenes kommune og renner ut i Kaldvellfjorden. .

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilde 2

Den sjøørretførende strekningen er 900 meter med foss og stryk øverst og mer stilleføyende i nederste del før elva renner ut fossen ned til sjøen. Her er det velfungerende laksetrapp og det er forbudt å fiske på nedsiden av den fossen og i utløpet av elva.

Bilde 3

Årlig fangst ligger på rundt 50-60 sjøørret og det er tatt både laks og sjøørret på over 3 kilo der.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Elva renner fra Østre Grimevann og er også kjent som Stigselva, Stikselva, Kaldvella eller Grimelva. Grimelva er for øvrig det elva heter ovenfor Grimevannet.

Fiskesesongen er fra 15. mai til og med 15. september og man kan kjøpe døgnkort til 50 kr eller sesongkort til 150 kroner. Les mer om kjøp av fiskekort her: http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/FISKEKORT.htm

«Skitt Fiske Lillesand» som er en lokal fiskeforening fra Lillesand står for mye av det praktiske rundt fiske i elva. Les mer om foreningen her: http://www.skittfiskelillesand.com/

Bilde 5Her ved Sliperifossen stopper anadrom sone. Ovenfor er det flere hundre meter med fosser og stryk hvor det visstnok skal være mye ørret og litt andre fiskeslag. Her er det tillatt å fiske hele året. Det samme gjelder Østre Grimevann og vassdraget videre oppover.
Elva egner seg for alle fiskemetoder. Både fluefiske, markfiske og slukfiske. Og selv ville jeg ha satt en liten Allys Shrimp i enden av fluefortommen , og en mellomstor spinner eller Tasmanian Devil i enden av snøret på slukstanga.

Bilde 6

Ettermiddagstur til Stokkevann i Lillomarka

Hyggelig minne fra 2008  – Turrapport som jeg postet på Fiskersidens forum.

 Tok en kjapp tur til Stokkevann sammen med 3-åringen min (Kristian) etter jobb i dag. Vi hadde begge lyst på en liten skau-tur, og hvorfor ikke kombinere det med litt fiske?

 

Lite snø gjorde at det gikk veldig bra å trille vogn inn. Bare de 50 meterne fra «hovedveien» og inn til vannet som var litt kupert, men det gikk fint å trille der også. Litt glatt var det, så turen tok litt lengre tid enn normalt. Men det gjorde ingenting. Kristian hadde det fint i vogna, og jeg trenger trim  :)

Stokkevann 01

Vel framme ved vannet, som denne gangen var Stokkevann, gikk vi løs på fiskingen:

Stokkevann 02 

Og nesten med en gang redskapen hadde truffet bunn var det fast fisk, og Kristian sveivet glad opp:

Stokkevann 03

Dessverre datt fisken av underveis :(

 

Men like etterpå smalt det på en ny – og utifra rykkene i stanga virket dette som en pen ørret.

Stokkevann 04

Også denne datt av. Mest til min store skuffelse tror jeg. For Kristian gledet seg heller over all snøen som hadde lagt seg:

Stokkevann 05

Når Kristian ikke lenger gadd å leke med den vrange Stokkevannsfisken fikk heller far gjøre jobben, og snart kunne vi posere foran kamera med et svært vakkert eksemplar av en representant for storabborstammen i Stokkevann:

Stokkevann 06

😀 😀 😀

Etter dette signaliserte Kristian at han hadde lyst til å dra hjem. Og det var greit nok det. Men Pappa måtte bare gjøre et lite forsøk med mormyskaen i hullet hvor Kristian hadde hatt på ørreten, og ….

 

Ja, opp kom den  😀

 

Over minstemålet og greier!!!

Stokkevann 07

Fikk ikke til noe vellykket far og sønn – bilde med ørreten. Nå skulle vi hjem.  😀 

Men før hjemturen var det greit å gjøre det godt og varmt for Kristian, så teppet jeg dro med fra bilen kom til nytte.

Stokkevann 08

I det hele tatt er det å ta med seg et teppe på fisketur når man har med barn lurt!

 

Vel, turen hjem gikk uten dramatikk, til tross for at vi nærmest kjørte slalom nedover de islagte bakkene ned mot badedammen på Grorud  :)

 

Og vel hjemme var det på tide å spise kveldsmat.

Stokkevann mars 08 024

Det som er så fint med å fiske i Lillomarka er at man greier å spise opp det man får  :)

 

Luksusmåltid eller straff-fange måltid? Eller Grete Rhode?

Stokkevann mars 08 026

Legg merke til de matchende potet-bitene  😉

Alt i alt en svært hyggelig måte å bruke ettermiddagen på.

 

Harr – en flott sportsfisk

Harr – en flott sportsfisk!

Harr er min barndoms fisk. Akkurat som østlendingene har et spesielt forhold til abboren, sørlendingene til makrellen og vestlendingene til småseien (pale) er det harren som vekker nostalgien i meg.

I min oppvekst i Finnmark fikk jeg boltre meg i fiskerike elver som Altaelva og Tanaelva og her var harren kun noe barna fisket etter. Jeg var nok litt barnslig av meg for jeg var langt oppe i tenårene uten at jeg sluttet å synes at det var moro å fiske harr. Men da vi flyttet til vestlige deler av Østlandet var det slutt og det gikk et par tiår før jeg igjen skulle fiske målrettet etter harr.

Men så fikk jeg plutselig en akutt 40-års krise – noe forsinket riktignok. Men i stedet for å slite seg gjennom Birken, løpe etter unge blondiner eller kjøpe motorsykkel gikk jeg heller i barndommen og dro for å fiske harr! Målrettet harrfiske for første gang på flere tiår!

Men før jeg skal fortelle om denne turen, som fant sted sist søndag, skal jeg fortelle litt om mine tanker om fiske etter litt større harr på sentrale Østlandet. For selv om jeg ikke har hatt turer dedikert til kun harren har jeg slumpet borti ganske mange harr de siste årene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det siste tiåret har jeg fisket en del i elver som Glomma og Vorma og jeg har merket meg at det ikke er uvanlig å få harr som bifangt når man fisker med sildesluk. Tvert imot får jeg temmelig ofte fine harr på sluker beregnet på ørret. Så ofte at jeg begynte å lure på om sildesluk faktisk kan være rette medisinen om man er ute etter litt større harr. Flere ganger har jeg fått harr som har gulpet opp opptil flere småfisk, så det er ingen tvil om at harren kan være en skikkelig rovfisk til tider.  Meite og fluefiske under de rette forholdene gir nok flere fisk.  Men kanskje – og jeg sier bare kanskje – så er slukfiske det beste for de største harrene i elver hvor den ofte er på fiskediett. (Sånn allround og året sett under ett.)

02 Harr

Hvis man skal fiske målrettet etter harr i store elver som Glomma og Vorma med slukstang på denne tiden av året vil jeg si at det er to metoder som peker seg ut. Meite (fiske med agn) og slukfiske.

Meite er det absolutt vanligste og det fungerer – det er det ingen tvil om. Får du en krok med mark på til å følge bunnen nedover elva (ved hjelp av et søkke) er sjansen god for at en harr, eller en annen fisk får marken foran seg, og da er sjansen absolutt til stede for at den lar seg friste. Det samme om du velger å la marken (ved hjelp av søkke selvsagt) ligge på bunnen i en spennende strømkant eller i en bakevje og satser på at fisken snuser den opp. Riktig søkkevekt tilpasset strømstyrke og dybde er viktig. Passe krokstørrelse er 8-10 og agnet kan gjerne være små livlige meitemark eller en klase med maggot. Om meite med agnfisk kan fungere bra etter harr har jeg ikke testet nok til å kunne si noe om.

Når det gjelder fiske med sluk er både spinnere, små wobblere og skjesluker fangstgivende til tider. Og gjerne fisket i kombinasjon med et søkke eller synkende bombarda-dupp for å komme lenger ut og ned. Men det er spesielt fiske med sildesluk som fungerer bra på harr over halvkiloet. Og da fisker jeg på akkurat samme måte som jeg gjør etter ørreten.

Vel – over til turen min på forrige søndag.

 

Jeg hadde som nevnt fått det for meg at det nå var på tide å prøve en rendyrket tur etter harr. Det utvalgte stedet var en lokalitet i en av elevene jeg nevnte over hvor jeg har slumpet borti noen fine harr på tidligere turer med ungene. Jeg hadde lenge tenkt på hvordan det ville gå om jeg dro dit en gang uten barn – og satset kun på harren. Og nå skulle jeg altså gjøre det. Selskapeligheter kvelden før gjorde at det ble en ettermiddagstur og ikke dagstur som opprinnelig planlagt, men men.

Man skulle tro at det i bo i Oslo ikke er det optimale for en allsidig sportsfisker, men det er det faktisk. I en times radius har man utrolig mye bra fiske etter mange forskjellige arter, spesielt i ferskvann. Man må selvsagt passe på å være på de rette plassene til de rette tidene, noe man lærer seg etter hvert.

Vel, denne plassen tok det meg en time å komme til og jeg ble både glad og overrasket da jeg oppdaget at det ikke var andre fiskere der. Er man først på en god fiskeplass har man en unik mulighet. Det stå stor fisk inne ved land – og klarer du å få fisket på den uten å skremme den kan turen få en knallstart. Jeg satset på storeslem og fisket over området med en stor wobbler i håp om at det skulle stå en diger fiskespiser der som skulle la seg friste. Det skjedde ikke nå, og jeg gikk over til det fisket jeg egentlig skulle bedrive – målrettet fiske etter harr.  Jeg hadde bestemt meg for å både fiske med mark og med sluk – og bruke en del tid på hver av metodene.

For enkelthets skyld startet jeg med sluk – og da satte jeg på en Jensen Pirken i farge grønn/sølv 25 gram. Med 0.12 fireline (med fortom av monofilament) kunne jeg kaste sluken så langt jeg ville. Og nå ville jeg fiske av de dype områdene i elva hvor strømmen gikk tungt over. Metoden går kort beskrevet ut på å kaste såpass oppstrøms at sluken treffer bunn når den er ca. rett utfor deg. For så å la den danse nedover over bunnen nedover elva mens du gir liv i sluken med å pilke med stanga og innimellom slipper ut litt snøre for å få den til å holde seg i området over bunnen.  Er strømmen svak kan man enten bruke en lettere sildesluk eller sveive sluken inn mens man rykker i stanga for å få sluken til bevege seg fristende. Når sluken nærmer seg land slik at du ser den, kan du se hvordan du bør rykke for å få den til å gå fristende. Og er du skikkelig heldig får du se når sluken plutselig forsvinner inn et fiskegap. Uansett – poenget er å få sluken til å oppføre seg fristende – og samtidig gjøre det i området litt over bunnen. Det kan være en utfordring i store strømfylte elver. Og det er vel også derfor det er mange som sliter med å få fisk på slike steder før de omsider får dreisen på det.

Denne gangen gikk det overraskende lett – allerede på andre kastet var det fast fisk!

03 Harr

Og ikke lenge etter kunne jeg håve en fin halvkilos harr – bra start!

04 Harr

Etter å ha sluppet fisken pent ut igjen fortsatte jeg fisket og bare noen kast senere satt det en litt større harr som viste seg å veie 770 gram.

05 Harr

 

I dag var tydeligvis dagen for sildesluk, og jeg bestemte meg for å fiske litt til med det før jeg gikk over til mark for å se om det fungerte like bra akkurat i dag.

Artig nok smalt det på en ny fisk få kast senere, denne på pene 930 gram.

06 Harr

Målet var jo ikke å få flest mulig fisk, men å teste litt metoder. Så etter litt fotografering av den fine harren gikk jeg over til å fiske med mark. Til tross for at jeg fisket effektivt over de samme områdene over en lengre periode skjedde det ingenting. Det kunne selvsagt bety at bittet var over. Og en måte å sjekke det på var jo å gå over til sluk igjen. Denne gangen valgte jeg en annen sluk som har fungert veldig godt etter ørret og harr i disse elvene, nemlig en gulrød sildesluk på 28 gram av typen som pleier å ligge i slike kurver til 15 kroner. Bytt ut splittringer og kroker på dem så blir de gode fiskefangere.

Og joda – harren var fortsatt på hugget.

07 Harr

08 Harr

Nå hadde jeg fått selskap av andre fiskere – dette er en populær fiskeplass så jeg kunne jo ikke regne med å få være alene her så lenge. Men det er alltid hyggelig å prate litt med andre likesinnede, dele litt erfaringer og høre litt om hva slags opplevelser andre har hatt på de aktuelle fiskeplassene.

Jeg var egentlig godt fornøyd med fisketuren min og bestemte meg for å overlate godplassen til en av de andre, men måtte bare ta noen få sleng til – og da satt det jammen en harr til. Det viste seg å være dagens største på 960 gram.

09 Harr

Og med det takket jeg for meg. Jeg hadde både fått gleden av å få flere pene eksemplarer av min barndoms fisk. Og jeg hadde nok en gang bekreftet at sildesluk duger til harrfiske. Og jeg smilte for meg selv hele veien hjem igjen. Ingen tvil om at harren også kan gi flotte sportsfiskeopplevelser.

 

 

Vannføring og vannstand – viktig å følge med på

Drammenselva v/Mjøndalen bru: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0012.00534.000/

Sandvikselva v/Bjørnegårdsvingen: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0008.00002.000/

Numedalslågen v/Holmsfoss: http://www.brufoss.no/index.php/nyheter/vannforing-for-holmfos

Vorma v/Ertesekken http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0002.00197.000/

 

Å følge med på vannføringen i de forskjellige elvene er viktig da det påvirker fisket i stor grad. Både oppgangen av fisk, hvor fisken velger å oppholde seg og hvilke fiskeplasser du som sportsfisker bør velge er avhengig av hvilken vannføring det er. De fleste elver og fiskeplasser har ofte en «idealvannføring», som det lønner seg å kjenne til.  Og det er også grenser på hvor mye vann det kan være før elva ikke lenger er fiskbar. I tillegg kan det være flere vandringshindre som fisken bare kan komme seg forbi på bestemte vannstander. Enkelte elver blir raskt grumsete ved vannstandsøkning. Men vannstandsendringer vil ofte på et tidspunkt gi et ekstraordinært godt fiske. Så det å følge med på vannføringen i de forskjellige elvene er altså både et redskap til å planlegge fisketurene, til å treffe riktig tidspunkt for å besøke de forskjellige plassene og til redskapsvalg og taktikk.

 

Standarden for å måle vannføring er m3 – kubikk pr sekund. Dvs at ved 100 kubikks vannføring renner det 100 kubikk med vann forbi hvert eneste sekund. Og en kubikk er altså 1x1x1 meter – tusen liter vann og ca et tonn avhengig av vannets renhetsgrad og temperatur.  Normalvannføringen til store elver som Glomma og Drammenselva ligger på 200-500 kubikk, mens småelver som Lierelva, Sandvikselva og Akerselva  ofte ligger på noen få kubikk. Noen uregulerte elver varierer noe voldsomt, eks varierte vannstanden i Tovdalselva på Sørlandet i løpet av fiskesesongen 2015 fra 8 kubikk til 700 kubikk. Regulerte elver har ikke så ekstreme utslag. Her kan det være satt en minstevannføring og når det regner kan store deler av vannet blir samlet opp i magasinene oppover i vanndraget fremfor å gi økt vannstand i selve elva.

 

Vannføring viser mengden vann som passerer og måles i kubikk.

Vannstand viser hvor høyt vannet står og måles i moh – meter over havet.

 

 

Derfor er det også viktig for elvefiskeren å følge med på vannstanden i de store innsjøene i vassdraget man fisker i. Vannstanden gir oss et grunnlag for å kunne forutse hvordan vannføringen i vassdraget blir utover i sesongen. Enkelte steder måles også vannstanden i rennende vann. I regulerte vassdrag er det viktig å huske at høyden på de justerbare demningene – og dermed også hvor høy vannstanden er – i stor grad påvirker strømmen i elva. Om vannstanden øker uten at vannføringen gjør det blir det naturligvis mindre fart i elva. Vannstand måles i meter over havet (moh) og man bruker standarden fra 1954 som referanse. Det er naturligvis viktig å kjenne til normalverdien for at tallene skal vise om det er lav, normal eller høy vannstand.

 

På Norges vassdrag- og energi verks hjemmesider finner man en fin oversikt (http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/ ) over målestasjonene med sanntidsvannføring rundt omkring i landet.  Og de aller fleste vannføringsoversikter på diverse lakseelvers hjemmesider linker til de samme målestasjonene. Ellers finnes det masse oversikter på nett – både over vannføring og vannstand – laget av kraftselskaper, brukseierforeninger o.l. :

 

Vannføring og vannstander i utvalgte vassdrag:

 

Østlandet:

 

Drammenselva v/Mjøndalen bru: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0012.00534.000/

Kommentarer: Ved vannstander over 500 kubikk kan det se ut til at laksen har problemer med å komme seg opp Hellefossen. Det kommer også litt an på om hvilken sektor de slipper mest vann gjennom på demningen ved Hellefossen.

 

Sandvikselva v/Bjørnegårdsvingen: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0008.00002.000/

 

Begnavassdraget: http://begna.no/vannstand.asp

 

Glommavassdraget: http://www.glb.no/Vannstander/tabid/1803/Default.aspx

 

Vorma v/Ertesekken http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0002.00197.000/

 

Numedalslågen v/Holmsfoss: http://www.brufoss.no/index.php/nyheter/vannforing-for-holmfoss

Kommentarer: I Hoggtveita – fossen nedenfor Stubben, stopper laksen opp på vannstander mellom 140 og 300 kubikk. Er det mer eller mindre klarer laksen å passere.

 

Sørlandet:

 

Otra, Mandal og Arendalsvassdraget:  http://www.ae.no/virksomhet/vannkraft/vannforing/

Tovdalselva: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0020.00003.000/index.html

 

Nordland:

Beiarelva: http://www.tronesgrunneierlag.no/Vannmengde.html

 

 

Askerelva – billig laksefiske

Askerelva renner fra Semsvannet i Asker og ned til Blakstadbukta i Oslofjorden, og de nederste 700 meterne er laks – og sjøørret-førende. Nedbørsfeltet er på 37,3 km2 og har en god evne til å holde en stabil vannføring i elva. Likevel kan elva komme helt ned i 0,1 kubikk (100 liter pr. sek) på lav sommervannstand, mens den i flomperioder fort kan være oppe i 2-3 kubikk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Elva kan til tider være en brukbar smålakselv da det i flomperioder i august og september gjerne kommer noe laks opp i elva. De lokale fiskerne kjenner sin besøkstid og de beste plassene er gjerne opptatt da, men det er en rekke småkulper som kan levere så man finner seg alltid en plass å prøve. Markfiske dominerer, men det er også plasser som er egnet for både sluk- og fluefiske.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Elva renner gjennom et frodig landskap – enkelte steder får man nesten følelse av å være i en jungel.

Det er også noe sjøørret i elva.

 

De aller fleste laksene man får er smålaks mellom 1,5 og 3 kilo, men man får både enkelte små på under kiloet, og noen få større.

08 sept 3000

For informasjon om fiskekort og kart over elva se Asker JFF :

https://www.njff.no/fylkeslag/akershus/lokallag/asker/Sider/Fiskekort-for-Asker-og-Nes-Elven.aspx

 

 

 

 

Neselva – en idyllisk liten sjø-ørretelv i Asker

Neselva er en idyllisk liten elv i Asker som går for å være en god sjøørret-elv.  Elva er en typisk flomelv og med et lite nedslagsfelt går elva fort ned igjen etter flom. De som fisker mye der anbefaler naturligvis at man kommer dit i flomperioder, og man fisker i hovedsak med mark eller små spinnere. Jeg har ikke sett noen steder som egner seg godt for fluefiske, men har foreløpig bare utforsket deler av elva. I tillegg til sjø-ørret og litt laks virker det som om det er store mengder brunørret i der.

bilde

Det er observert laks helt oppe i de øverste delene av den 4,2 km lange anadrome sonen, men tettheten av laks skal være størst lenger ned i vassdraget ved Ringnes-Nesbru.

Med et nedslagsfelt på kun 21 km2 uten større innsjøer synker vannstanden raskt etter flomperioder forårsaket av regn. På det laveste kan sommervannføringen være helt nede i 100 liter pr sekund (0,1 kubikk)

Silje laks36 011

Størrelsen på sjø-ørreten som vandrer opp for å gyte er i hovedsak 35-55cm.  Så denne kilosørreten på 45 cm er akkurat middels lengdemessig.

a3

Øverst i den anadrome sonen er det flere hurtigrennende strykpartier med stein og grusbunn, mens nedre deler, og spesielt nederste kilometeren, er roligflytende med sand- og mudderbunn.

Neselva aure 037

 

For informasjon om fiskekort og kart over elva se Asker JFF : http://www.njff.no/akershus/asker/Sider/Fiskekort-for-Asker-og-Nes-Elven.aspx

 

Interessante forskningsrappoerer og lignende om Nesleva: http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOA/Milj%C3%B8%20og%20klima/Rapporter/Rapport%201-1999%20Registrering%20av%20sj%C3%B8%C3%B8rretvassdrag%20i%20Oslo%20og%20Akershus,%201996-97.pdf