Sjøisen på Sørlandet kan også være moro!

Sjøisen på Sørlandet kan også være moro!

Sørlandsfjordene kan by på artig isfiske de også. 16 januar 2016 var vi på Sørlandet i forbindelse med en bursdagsfeiring, og vi benyttet muligheten til å ta en tur.

Vi har fisket på sjøisen der flere ganger før, og da har vi fisket utenfor Hamresanden, noe som ofte  gir mange fisk og mange forskjellige arter.  Denne gangen var vi litt usikre på om isen var trygg nok der. Så derfor valgte vi å teste et annet sted. Innerst i Ålefjærfjorden.

Der var isen 10-15 cm, og det var masse folk på isen!

Vi ruslet 300 meter ut fra brygga vi parkerte ved og prøvde der. Og fisket var mer enn godt nok til at det var moro å fiske der. Hvittingen var svært bitevillig:

å01

¨å02

å03

 

 

Etter hvert dro barna i land og jeg og Lise satset på litt større fisk.

Lise fisket med pilk oppover i vannlagene og fikk raskt 3 lyr – største på 1,8 kg

å04

å05

og jeg fisket med noe større agn enn det vi brukte til hvitttingen og

ble belønnet med en torsk på 4.6kg

å06

å07

Pga den nevnte bursdagsfeiringen måtte vi gi oss før skumringstimen – som pleier å gi et spennende fiske også på sjøisen. Men vi var godt fornøyd.

Visst kan man ha artig fiske på sjøisen på Sørlandet også

 

Telttur til nedtappet Nøklevann – med masse fisk!

Telttur til nedtappet Nøklevann – med masse fisk!

Nøkle01

 

Helgen 28-29 mai 2016.tok jeg og en annen fiskeglad pappa med telt, unger og masse fiskeutstyr og dro til det som vanligvis er Østmarkas mest populære vann.  Men for mange var ikke Nøklevann noe vakkert syn akkurat denne sommeren. Vannstanden var flere meter lavere enn normalt pga arbeid på demningen.

For andre – som lett blir irritert av å feste kroker i busker og trær når man skal kaste – er det en drøm å kunne stå å fiske i så åpnet landskap.

Fiskemetoden vi ville satse hardest på var meite med mort, og vi hadde både med oss noen agnfisk (fisket i vannet der tidligere) og utstyr til å fange flere.

Vi ankom plassen vi skulle campe midt på dagen. Og rigget til stenger og slikt og jeg ble litt paff da det smalt på en fisk nesten med en gang agnfisken var uti. En liten gjedde, men gleden var stor.

Nøkle02

Når man er på fisketur med unger er det viktig at det skjer litt. Og her gjorde det jo det! Og jeg hadde vel heller ikke troa på at det kom til å bli så veldig mye større gjedder å få. Nøklevann er bra på ørret, abbor og til en viss grad lake (+ at det finnes canadarøye her også), men går ikke for å være noe spesielt bra gjeddevann. Så smågjedder er helt OK.

Nøkle03

Ungene sørget for agnfisk!

 

Utover dagen fikk vi flere smågjedder og abbor i str small/medium og i det hele tatt synes vi fisket var helt OK. Hovedformålet med turen var jo at vi skulle hygge oss ute i naturen og at ungene skulle få sove i telt.

Nøkle04

Og Kristian vet å kose seg på tur:

 

Jeg kastet litt med jigg og wobbler og både abboren og smågjedda beit villig på det. Spesielt hissig var de på wobbleren.

Nøkle05

 

SÅ SKJEDDE DET!

Hver gang duppen g!år under er det jo litt spennende. Det er jo mye det kan være.  Så da duppen min gikk under tidlig på kvelden var det med litt spenning i kroppen jeg gjorde tilslag. Og nå var det faktisk motstand! Det var rett og slett en stor fisk i andre enden av snøret! Resten av gjengen kom løpende ned og turgåere stoppet opp for å se hva som skjedde. Og vi fikk raskt se hva det var som hadde bitt på. En ganske stor gjedde – veldig stor til å være i Oslomarka!

Nøkle06

Det ble en artig kamp, men til slutt fikk vi den opp på land hvor vi raskt veide fisken ( i provisorisk veienett) med 2 forskjellige vekter, tok bilder og slapp den ut igjen. Vekta var 6,8 kg! Lengen spilte ingen rolle tenkte jeg der og da, men jeg angrer litt i ettertid at jeg ikke målte den.

Nøkle07

Hadde faktisk aldri trodd jeg noen gang skulle få så stor gjedde i Nøklevann

 

Dette ga mersmak og vi fisket litt mer aktivt ut over kvelden, og fikk flere gjedder + greie abbor.

Nøkle08

He he, vannet er fortsatt vannrett selv om det er nedtappet, det var bare GoProen som sto på Wide og da blir det sånn.

 

 

Og Silje fikk gleden av å få den største abboren 710 gram og ca. 40 cm.

Nøkle09

Nøkle10

I skumringen gjorde jeg noen forsøk med wobbleren igjen i håp om at en ørret skulle bite på. (Er jo morsomt med forskjellige arter på samme tur) men igjen var det bare smågjeddene som gjøv på.

Nøkle11

Nøkle12

Alle gjeddene vi fikk, men unntak av en svært uheldig kilosgjedde, ble gjenutsatt.

Nøkle13

Natta foregikk uten dramatikk. Men den var på ingen måte lydløs. Fugler og dyr holdt et leven uten like. Spesielt var det mange småfugler som satt seg i nærmeste tre og kvitret så høyt de kunne akkurat på den tiden av døgnet jeg aller best liker å sove. Vel vel, litt nattesøvn må man ofre for at ungene skal få artige opplevelser.

Nøkle14

Dagen etterpå kom regnværet og vi var begynte å bli tomme for mat og drikke, så da takket vi for oss. Men vi var alle enige om at dette hadde vært en riktig så fin tur.

 

 

Her er en video (litt over 1 min) fra fighten med den største gjedda.

 

https://vimeo.com/168562284?ref=fb-share

 

 

Hyggelig tur til Femunden med ungene 13 – 16 juli 2017

Etter å ha tenkt på det i mange år fikk jeg endelig tatt med ungene på tur i Femundsmarka. Jeg var mest nysgjerrig på Røa-elven som renner fra Roasten og ned til Femunden da jeg både har lest, sett bilder og hørt mye bra om hvor fin den elva er. Men det fristet også litt å komme opp i høyden, over tregrensa.

Etter å ha sjekket litt på nett og hørt litt på diverse facebookgrupper hadde vi lagt en plan – og torsdag ettermiddag (etter jobb – ikke ferie helt enda, bare avspasering på fredagen) kjørte vi av gårde.

Det er litt langt til Femunden. Ca 3 timer og 3 kvarter fra Veitvet og opp til sørenden av innsjøen. Og så kommer kjøring derfra og til campingen vi har valgt oss ut. Vi hadde vurdert mange alternativer. Og det man bør tenkte med når man velge startpunkt – enten det er snakk om overnatting på campingplass eller om man bare skal parkere bilen – er hvor ferja/båten går ifra. Innsjøen er diger så det er veldig greit å bli fraktet til et punkt hvor man starter turen. Og den mest populære startplassen (eller sluttplassen) er Røa-oset. Og her går ferja innom hver dag.

For de som kommer sørfra er Elgå et greit sted å ta ferja Femunden II fra.

Vi valgte en litt annen løsning. Vi dro til Femundshytten (ringte først selvsagt) og leide hytte der og ble fraktet over til noe som heter Storvika dagen etterpå. Samtidig avtalte vi å bli hentet på Røa-oset kl 14:00 på søndag. Fordelen med å dra til Storvika er at det er kort å gå opp til Røvoll hvor det ligger en rekke vann 775 m.o.h. som visstnok skal være brukbart med fisk i + at det er veldig åpnet og fint.

01.thumb.jpg.4673ec33807e616290443fae21eea042.jpg

 

02.thumb.jpg.f9988934260b1c2e526ca30ecc46aed4.jpg

 

03.thumb.jpg.25d16b7b4aa21f64f37531f96c1d8c07.jpg

 

Turen opp tok 1 times tid og du verden så flott det var der oppe! For oss som er vant til å gå rundt i tett skog var det utrolig deilig med så åpnet landskap. Ekstra moro for unga var at det gikk masse reinsdyr omkring der. Vi fant en super teltplass og koste oss med god mat + litt fisking. Men fisken var ikke mye bitevillig.

04.thumb.jpg.8edbb62c5e0036fa9df487c9e6c02149.jpg

 

05.thumb.jpg.ef8a1d52e3f5682feabb13dca69cffee.jpg

Omsider fikk Silje en på aktivt fiske med mark, men det var tydelig at det ikke var det store bittet. De andre fiskerne vi møtte på kunne fortelle om det samme – veldig dårlig fiske. I skumringen ble det riktignok mere aktivitet og både vi og de andre fiskerne hadde flere napp – og ørreter på som hoppet høyt i været før sluken løsnet. Jeg fikk en på land etterhvert. I det lille mørket som var prøvde jeg å harve – og 2 ganger var det ørret som tok marktugga uten at noen av de kom på land. Det ble imidlertid ikke skikkelig mørkt. Hadde vært artig å teste der en mørk kveld i august…

06.thumb.jpg.aeee6d885bc5d6977fa86c6bd46f2ee4.jpg

 

07.thumb.jpg.e15b14702ed6bb6d479939f3c1f5b0d7.jpg

Dagen etterpå – lørdagen – våknet vi til fantastisk vær.

09.thumb.jpg.7b1430d43f9684c2e40dda1ee456856c.jpg

Vi spise bacon og tok noen kast før vi pakket sammen teltet og gikk ned mot Nedre Roasten som altså er en del av Røa-vassdraget.

På turen gikk vi forbi mange vann så det hadde absolutt vært spennene og testet litt mere her oppe – men det får bli en annen gang.

Vi ankom Røa-vassdraget nede hvor elva renner ut av Nedre Roasten og fulgte elva nedover. Her var det mange fine fiskeplasser! Vi valgte å gå på sørsiden – motsatt side av der hvor den merkede stien gikk. Og grunnen til det var at man skulle se mer av elva med å gå på denne siden. Etter hvert fant vi en super teltplass hvor vi slo leir. Her møtte vi på et par karer som var i ferd med å bære en kano opp til Roasten. De hadde brukt 6 timer så langt! Hardt strev, men belønningen får de når de kommer opp og kan padle rundt der oppe i 2 uker!

010.thumb.jpg.863a6e12ed1d5192c045f33a4f2e1241.jpg

011.thumb.jpg.ec5c9d9fd03c026304a33edf08ec26a1.jpg

 

Vi rakk ikke å fiske så mye i Røa-elva, men på veien ned dagen etterpå fikk vi testet litt i noen av kulpene og fikk en del ørreter i steke størrelse. Det var veldig artig å gå nedover og ta et kast her og et kast der + hale opp småørret – så neste gang vil vi sette av mere tid til det.

 

012.thumb.jpg.c7bcc59ee2ab87ebe4cff3ff628993f9.jpgDa vi hadde 10 minutter igjen å gå til båten begynte det å sprutregne, så det ble ikke noe høytidlig farvel med Røa-vassdraget. Vi bare heiv tinga i båten og kjørte!

Alt i alt var dette en super tur med skikkelig flott natur! Fisket var ikke all verden, men godt nok til det var litt morsomt – og det finnes jo helt klart potensiale for reale fangster der. Kort sagt: Dette er en tur vi gjerne tar igjen

Nå er sjø-ørretsesongen i sjøen i gang!

Nå er sjø-ørretsesongen i sjøen i gang! (skrevet i mars ) 

Av: Svein Gabrielsen

Klokka nærmer seg leggetid. Vinden pisker regndråpene mot ruta og folk titter ut i det stummende mars-mørket og er glade for at de er innendørs på en kveld som denne. Men der ute i mørket er det mange som opplever årets høydepunkt fiskemessig – et spennende og givende fiske etter stor blank sjø-ørret.

 

Perioden vi går inn i nå regnes av mange som den beste perioden for sjø-ørret for store deler av landet.  Selv om du kan få sjø-ørret når som helst hele året er det fra midten av mars til starten av mai som er den perioden det er lettet å få sjø-ørret, og for mange er denne perioden synonymt med sjø-ørretsesongen i sjøen.  Sjø-ørreten begynner for alvor å spise seg opp etter gytingen, vanntemperaturen stiger og byttedyrene på gruntområdene våkner til liv. I det hele tatt: Har du lyst til å prøve deg på havets sølv – så er tiden nå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Du kan finne sjø-ørreten nesten overalt men bukter med sand eller mudderbunn med enkelte tangflekker og steiner er optimale plasser, men alle grutområder med varierende bunnforhold er interessante. Sjø-ørreten, og spesielt de litt større, kan godt gå ute i de frie vannmassene, men det er mye lettere å treffe på den inne ved land. Og det morsomme er jo at de store ørretene også kommer inn til land innimellom – spesielt i mørket under litt urolige værforhold.  Og når de kommer inn er det for å spise!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er en plass som virkelig leverer – hele døgnet. Varierende bunnforhold hvor alle typer byttedyr trives. Og kort vei til dypet slik at selv de virkelig store ørretene også tør å komme inn for å beite.

 

 

Å fiske sjø-ørret fra land kan grovt deles inn i 3 metoder, slukfiske, meite og fluefiske.

 

 

Slukfiske kan bedrives med alt fra den letteste ørretstang til kraftige tohåndsstenger. De fleste velger likevel ganske lett opplegg med en stang på 9-11 fot beregnet på slukvekter fra 5- 25 gram, og med 0.25 mono eller 0.12 multifilament å snella. Ikke så ulikt det det mange velger til vanlig ørretfiske i ferskvann.

03 UtstyrHer er typisk sjø-ørretutstyr: En fluestang i klasse 7 med et wf-snøre og en Wooly bugger i enden av fortommen. Og medium lett slukutstyr med en 15 grams Viking Herring i enden av snøret.

 

Når du skal sette sammen innholdet i slukboksen bør du sørge for å dekke de mange forskjellige situasjoner du kan komme ut for. Alt fra der du må fiske sakte over grunne områder, til der du trenger noe som både kaster langt og synker raskt. Et liten livlig sluk fisker som oftest bedre enn en større kompakt sildesluk, men noen ganger trenger man tyngre skyts.  Andre ganger igjen fisker en wobbler eller en større skjesluk bedre. En god allroundsluk er Møresilda i 15 og 22 gram som både er langtkastende og fisker bra på forskjellige hastigheter.

04 SlukerHer er et utvalg sluker som dekker de fleste forhold. Mye blått og sølv. Varier gjerne fargene mer.

 

Jeg synes at det under mange forhold lønner seg å bruke stanga aktivt under innsveiving av redskapen. Omtrent som en jerker, bare mer hissig og variert. Det er ekstremt stor forskjell på en wobbler som blir sveivet inn i rolig monoton fart, og en hvor du røsker i stanga, endrer stangposisjon mens du sveiver uregelmessig inn, og både varierer hastighet og lenge på pauser i innsveivingen. Den ene lokker bare en fisk som er så sulten at den nesten hadde bitt på hva som helst, mens det andre kan vekke en sløv fisk opp fra dvalen og få den til å angripe med dødsforakt. Andre ganger kan det å fiske veldig rolig ha mer for seg. Spesielt under nattfiske og fiske i kraftig regnvær kan roligere innsveiving og bevegelser være tingen. Sluker som favoritt, morild og Toby egner seg godt til slikt sakte fiske. Det er en selvfølge at man har skarpe kroker, og på de fleste sluker bør man bytte ut den påmonterte kroken med en tynnere variant som lettere kroker fisken og som likevel er mer enn sterk nok i forhold til styrken på sena du bruker. WMC 8650 er min favorittkrok til slikt fiske.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uansett metode gjelder det samme. Det bør være vind eller regn som gjør at vannflaten er urolig. Er det blikk stille er det veldig vanskelig – men heldigvis ikke helt umulig.

 

Meite er også svært effektivt på sjø-ørreten. Det vanligste er dupp og agnfisk som for eksempel brisling, men også bunnmeite og frilinemeite kan være aktuelt. Samt andre agn som mark eller reke. Den store ulempen med meitefiske er at fisken fort svelger agnet og er umulig å gjenutsette. Og siden andelen støinger er forholdsvis høy denne tiden velger mange å vente med meitefiske til litt lenger utpå våren.

 

Flue og dupp er også en effektiv metode, og man kan bruke både flytedupp og saktesynkende dupp. Det kan være veldig monotont og litt av en tålmodighetsprøve å sveive en dupp sakte inn så selv er jeg altfor rastløs til å orke å fiske slik, men de som gjør det får gjerne bra fangster på det.

 

Da kommer vi til den mest populære metoden til dette fisket, fluefiske med fluestang. Sjeldent er fluefiske mer enkelt og effektivt. Man har ofte god plass til bakslengen, og nesten uansett hvilken flue du bruker og hvordan du fisker den har du muligheter for fast fisk! Mange synes kastingen i seg selv er artig og om du ikke driver med distansekasting kan selve fiskeformen være svært behagelig. Det er lett å fiske veldig variert. Med synkesnøre og raske inntrekk kan du imitere en liten fisk som raser skremt innover mot land. Og med flytesnøre og en flue i myke materialer kan du fiske flua sakte inn mot land samtidig som det er masse bevegelse og «liv» i flua.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er Kurt fornøyd med nok en fin sjø-ørret i håven. Fluefiske kan være skikkelig effektivt til tider! Legg merke til snørekurven. Det er ingen nødvendighet, men du verden så praktisk!

 

På dagtid er det ofte greit å flytte seg en del og ta lange kast – og gjerne prøve å fiske både raskere og dypere med synesnøre innimellom. Lange kast er ofte nødvendig både fordi fisken gjerne svømmer litt lenger fra land på dagtid, men også fordi man – siden det er lyst – fort lettere skremmer fisk som står nært en. Når man nærmer seg en fiskeplass kan man godt gå ned på huk og ta noen kast mens man står et stykke innpå land før man går ned til bredden og eventuelt vader ut i vannet. Vadingen bør selvsagt  foregå rolig og uten for mye plasking.

 

Skulle man skremme fisken kan man bli stående stille en stund der ute i vannet, så kan det godt hende at fisken kommer tilbake og beiter videre på det den beitet på. Ventetiden kan du f.eks bruke til å ta opp telefonen din og gå inn på Hooked eller Fiskersiden og holde deg oppdatert på hva som skjer ellers i fiskeverden. Bare ikke les for lenge, for fisken kan være overraskende raskt tilbake igjen hvis plassen ellers er attraktiv. Eller at ny fisk har kommet inn på området.

07 FluerDet er lett å overvurdere fluevalgets betydning, men det kan likevel være lurt å ha fluer med litt forskjellige egenskaper. Noen som striper i overflaten, noen som gir god siluett, andre med mykt materiale som beveger seg uansett hvor rolig du drar inn flua. Det er også greit å ha imitasjoner av reke, småfisk og børstemark.

 

Det absolutt mest spennende og effektive sjø-ørretfisket på denne tiden av året har man med fluestang om natta – og for mange er det det som er selve sjø-ørreteventyret hvert år. Selv setter jeg dette fisket aller høyest av alt fiske jeg bedriver i saltvann. Da kommer sjø-ørreten ofte helt inntil land – og sjansen for stor fisk blir mangedoblet i forhold til dagfiske. Fisket er svært spennende da ting foregår på nært hold, og med mindre man er mørkeredd er det fint og stemningsfullt å fiske om natta.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er Svenna i ferd med å lande en fin sjø-ørret klokka 4 om natta.

 

Samtidig er nattfiske mye mer avhengig av forholdene for å være bra enn fiske på dagtid. Det er rett og slett mer viktig å treffe de rette forholdene. Det optimale været etter min mening varmt, overskyet med lett regn og svak vind som kruser vannet eller lager små bølger. Det minst optimale er blikkstille og måneskinn. Vindstille er altså ikke bra men for mye vind er heller ikke bra. Kraftig vind og store bølger behøver ikke legge noen demper på sjø-ørretens bitelyst på dagtid, men i mørket virker det som om fisken kvier seg for å gå inn til land og beite under slike forhold. Da lønner det seg å finne en bukt som ligger i le – og håpe på at noen sjø-ørret jakter i de mer rolige forholdene der. Er det overskyet og litt vind er fisket som oftest brukbart.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det kan være utrolig vakkert i kveldsmørket ute ved fjorden. Akkurat her er ikke fiskeforholdene så gode, men forsvinner månen bak en sky og det kommer en liten bris….

 

Den vanligste metoden i mørket er flytesnøre og mørk siluettflue som man drar inn i rolige drag. Dette fungerer svært ofte og er en grei grunnteknikk. Både hastighet, lengden på inntrekkene og lengden på pausene imellom bør varieres. Ofte tar fisken mens flua synker mellom inntrekkene. Når man bruker børstemarkfluer gir en ørliten fartsøkning på slutten av hvert inntrekk en flott bevegelse i flua (Takk til Espen Ørud som delte det tipset) Ellers bør man prøve overflatefiske – der man bruker flytende fluer som striper i overflaten. Og man bør prøve det motsatte – å fiske dypt og sakte. I Indre Oslofjord har jeg fått mange litt større ørret med synkesnøre og sakte fiske ned mot 3-4 meters dyp midt på natten. Likevel tar de aller fleste fiskene temmelig nært land, og en typisk metode er å vade forsiktig litt ut for så å kaste sidelengs langs land.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Under dette fisket, og i det hele tatt alt sjø-ørretfiske i sjøen, opplever man å få en del bifangster av andre arter. Noen steder er det spesielt torsken som kan være litt plagsom. Akkurat denne, på nærmere 6 kilo, som jeg fikk hilse på da jeg skulle teste harving etter sjø-ørret, var likevel temmelig morsom å få.

 

Avslutningsvis vil jeg nevne noen småting. I hardt fiskede områder som indre Oslofjord har jeg merket meg noe som også gjelder i hardt fiskede områder i ferskvann. Det er at mye av fisken venter ca. 2 timer etter at det er mørkt med å komme inn for å beite. Akkurat som om fisken har lært seg at det er mindre fiskere ute da. Det kan også virke som om ruskevær – både på dagtid og natterstid – er mer fordelaktig her enn steder med mindre fiskepress. I tillegg kan litt utradisjonelt fiske belønnes noe bedre her. Kjempehurtig inntrekking/innsveiving, oveflateagn som «harves» brutalt, sluker med «ville» bevegelser o.l. Ting som «vekker» fisken. Det fungerer absolutt ikke alltid, men verd å prøve når andre ting ikke gir resultater.

 

I ferskvann er det vanlig å fiske i bekkeos når det regner kraftig. Dette fungerer også svært bra i sjøen. Jeg har selv funnet store mengder meitemark i magen på sjø-ørret jeg har fått i slike bekkeos i sjøen. Her vil naturligvis fiske med mark være et godt valg, men det virker ikke som om sjø-ørreten er så selektiv da – er den inne for å spise mark og annen mat som kommer drivende tar den gjerne flua di også om du får presentert den for fisken uten å skremme den. Vær obs på at det er en flombekk du fisker utenfor og ikke en gytebekk med fredningsbestemmelser knyttet til.

 

På denne tiden av året er det som nevnt en god del støinger i fangsten. Dette er fisk som har gytt forrige høst og som ikke har rukket å spise seg opp igjen. Den letteste måten å se at det er støing på er at den er tynn. Slik fisk er ikke egnet til mat og bør settes uskadet ut igjen. Skal man først ta livet av en sjø-ørret bør det i hvert fall være en man har tenkt å spise. Man har ellers ingen plikt til å måtte drepe all ørreten man får over minstemålet som ikke er støinger. Treffer man på kjempebitt, noe man kan oppleve en gang i blant, kan man nøye seg med et par fisker til middagen og slippe resten skånsomt ut igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nattfiske kan være svært effektivt og her har jeg nådd min egen selvpålagte baglimit.

 

Med denne oppfordringen, samt lykkeønskninger til vårens sjø-ørretfiske takker jeg for meg og håper at jeg har klart å formidle litt av gleden jeg har med dette fisket. Håper du som leser dette får hyggelige og lykkelige stunder ved fjorden i ukene framover.

 

LAKEFISKE – ÅRET RUNDT – under arbeid

Lake forbinder de fleste med vinterfiske på Mjøsisen eller på store elver som Glomma og  Gudbrandsdalslågen. Men du kan faktisk ha et givende fiske etter denne ferskvannstorsken i mange av vannene i Oslomarka også, og best av alt, du behøver ikke å fryse deg halvt ihjel på isen. Lake kan du fiske året rundt!

 

Tre ting kjennetegner laken, den liker kaldt vann, den er nattaktiv, og den liker seg nær bunnen. Den er også en grådig rovfisk som spiser det meste som kommer i dens vei. Med dette i bakhodet er det ikke så vanskelig å komme i kontakt med den med sportsfiskeredskap.

Det tradisjonelle lakefisket foregår tidlig på vinteren i det laken trekker mot gyteplassen. Hvor disse plassene er i de forskjellige vann er det ofte litt hemmelighetskremmerier rundt, men ikke verre enn at man får noen tips av lokale fiskere hvis man spør. Ellers vil avslørende hull på isen på populære lakevann røpe mye. For dem som har lyst til å prøve seg i Oslomarka er det lettere. I Årboka for 1997 har noen velvillige sjeler røpet noen av godplassene i Nøklevann.  Og disse plassene er testet ut med hell både sommer og vinter.

 

NÅR BITER VINTER-LAKEN?

Det kan være lurt å dele vinterens lakefiske i tre, periodene før, under og etter gytingen, da laken oppfører seg litt forskjellig i de forskjellige fasene. Den perioden det for mange er mest interessant å fiske lake er desember og januar, perioden like før gytingen. Da har store mengder lake trukket mot gyteområdene, de er i god kondisjon, og de er fortsatt interessert i mat. Her vil både stillestående meite og mer aktivt fiske fungere, og den beste tiden ser ut til å være akkurat i skumringen og noen timer utover. I februar-mars, selve gyteperioden, er naturligvis konsentrasjonen av laker tett, men nå er de mer opptatt av gytingen enn av å spise. De er likevel mulig å få til å bite, og da hele natten igjennom, men de krever flere stimuli i form av bevegelser og lyd. Hard dunking i bunnen, mye skranglelyder, gjerne hvite plastikkremser oppover sena, er ofte nødvendig. I mars-april etter at gytingen er ferdig vil lakene naturligvis være sultne og lettere å ha med å gjøre. Meitefiske vil fungere ypperlig, selv om det som ellers i året ser ut til at aktivt fiske gir mest fisk. Igjen er det i skumringen og noen timer framover som er best.  Dessverre er disse utgytte lakene i noe dårlig forfatning og vil være slanke og ikke så godt egnet som mat.

 

METODER PÅ ISEN

Laken er som nevnt en altetende rovfisk, og kan fiskes både med pilk og agn, eller helst begge deler i kombinasjon. Rent meitefiske vil fungere bra året rundt, med unntak av gytetiden hvor et stillestående agn fisker dårlig. Gode agn er fileter av abbor, lake, makrell og annen fisk, men reker fungerer også godt.

 

Når rent pilkefiske uten agn på kroken fungerer såpass bra viser det at laken bruker andre sanser enn bare luktesansen når den er på matjakt. Men når den hugger på pilken i gytetiden kan det like godt være aggresjon og revirhevding som er årsaken.

 

Det er vanlig å kombinere pilkens lokkeevne med agnets fristende lukt med å bruke en pilk med en egnet krok hengende 10 cm under pilken. Å pilke dette i varierende bevegelser like over bunnen med enkelte dunk borti bunnen fungerer ofte greit. Men man kan godt gjøre takkelet enda mer spennede og effektivt. Laken lokkes av lyd, og hvis du fester en røyeblink eller en tynn sluk i øverste smettring vil den vil slå mot hovedpilken og lage skranglelyder nede i dypet. I tillegg kan man bruke en skikkelig tung pilk, gjerne bortimot 100 gram, slik at den dunker skikkelig i bunnen. Det er tydelig at laken lar seg lokke av dette. For å forhindre at agnet blir knust fullstenig av pilken bruker mange kraftig stivt snøre evt ståltråd  mellom pilken og agnet slik at det skyves til siden når pilken slippes ned. Eventuelt kan man feste fortommen i overkant av pilken i en oterhvirvel, slik at den stikker ut til siden. Om man velger å bruke en stor enkeltkrok eller en noe mindre treblekrok er en smakssak. Treblekroken får lettere feste i lakemunnen men krever samtidig hardere tilslag for at kroken skal trenge inn. Mange foretrekker faktisk en mellomløsning med å bruke en dobbeltkrok. En ypperlig krok til dette fisket lager du enkelt ved å klippe av den ene kroken på en laksetreblekrok.

 

Som nevnt er den vanlige metoden å pilke like over bunnen, og noen ganger slå nedi. Noen ganger kan det lønne seg å dunke konstant i bunnen og heller bare løfte opp og holde stille i korte perioder. I det hele tatt bør man variere hvor ”bråkete” man fisker. Fisken kan f.eks bli lokket av bråkingen men tør ikke bite før det hele roer seg litt. Det å plutselig dra hele takkelet en meter opp og så vente litt, kan føre til at laken tror agnet er i ferd med å forsvinne og hugger til. Når laken napper kan du merke du det på samme måte som ellers slik at du ikke er i tvil om hva som skjer, men det kan også være bare en diffus dirring i snøret.  I perioden utenom gytetiden er det som oftest bare å vente litt, så har laken slukt agnet, mens i gytetiden  bør man gjøre tilslag før laken spytter agnet ut igjen.

 

Laken gyter og trives generelt på stein- eller grusbunn, og spesielt i gytetiden er det derfor viktig å merke seg om det er hardt når du pilker redskapen i bunnen. Føles det som om pilken synker ned i mudderet på bunnen er du ikke på rett plass!

 

Utstyret kan være en litt kraftig pilkestikke eller en pilkestang, gjerne med 0,35-0,40mm tykt snøre. Grunnen til at du bør bruke såpass tykt snøre er delvis fordi det er mindre elastisk enn tynnere sene slik at napp registreres bedre og tilslaget blir bedre, og fordi det er lettere å håndtere med hansker eller votter i vinterkulda. Og så er det greit å ha litt kraftig sene hvis kjempelaken skulle bite på. Hullet bør være så stort som mulig, ikke bare for at laken kan være stor, men også fordi den gjerne krøller seg oppover snøret og ikke er så grei å få dratt opp av et lite hull. En isfiskeklepp bør du ha med.

 

 

SOMMERFISKE ETTER LAKE

Utpå sommeren har laken spist seg opp etter gytingen og begynner å bli interessant som matfisk igjen. Og det er faktisk fullt mulig å fiske lake i sommervarmen også. Selv om laken nå foretrekker å holde seg på dypere vann er de på aktivt matsøk, og vil være lette å lokke til hugg dersom man treffer på dem. Og det viser seg at mange av plassene som er gode om vinteren faktisk også er gode om sommeren.

 

To metoder er aktuelle, det ene er meitefiske fra land, og det andre er mer eller mindre aktivt fiske fra båt.

 

Meitefiske fra land kan fungere svært bra. Ved hjelp av et søkke kastes agnet ut til der man håper at lakene befinner seg, og når snøret før eller senere strammer seg får man se om man hadde rett. Agnet blir som på vinterstid, men makrellbiter har vel pekt seg ut som temmelig effektivt. Sjansen for at annen fisk også finner på å bite er stor, spesielt når du fisker i dagslys, men det er bare hyggelig bonusfisk i form av stor gjedde, abbor, ål eller ørret. Det lønner seg å bruke glidende takkel slik at fisken ikke merker motstand fra søkket når den tygger i seg godbiten du har satt på kroken. Når du har latt fisken få bruke noen sekunder på det kan du gjøre et bestemt tilslag, og så presse fisken opp fra bunnen så den ikke roter seg fast i kvister og  trestokker eller mellom steiner. Utstyret du bruker til dette fisket kan godt være litt grovt. Laken ser ikke ut til å bli skremt av tykt snøre, det er ingenting i veien med å bruke så grovt som 0.40mm. Og grovere redskap gjør at du lettere kan kaste ut tungt søkke og stort agn, og tykkere snøre gjør at du kan ta i skikkelig når du skal presse fisken opp fra bunnen. Kroken kan være en litt stor enkeltkrok beregnet på meite, 1/0 er passe størrelse. Har du ikke annet kan en stor markkrok fint brukes.

 

Å fiske fra båt sommerstid har imidlertid mange fordeler. Du kommer til på alle plasser, du kan lettere avfiske et større område hvis du er i tvil om hvor fisken står, og ikke minst har du større muligheter til å pilke agnet, noe det ser ut til at laken liker godt om sommeren også. Om du har tilgang til robåt er det fint, men kano, gummibåt og for den saks skyld bellyboat kan fint brukes.

 

Det er en stor fordel å ankre opp. Har du ikke anker og tau kan du putte en stor stein i en pose og feste det til det tykkeste nylonsnøret du har med deg. Slipp det ned til bunnen 10-15 meter unna der du har lyst til å ligge og slipp ut snøre etterhvert som du blåser eller driver mot det utvalgte stedet. Dermed slipper du at ankertauet henger rett ned der du fisker med fare for at du henger deg fast i det under fiske, eller enda verre at laken svømmer seg fast i det mens du har den på kroken. Til dette fisket kan man fint bruke pilkestenger av samme type som man bruker på isen. De er mye greiere å manøvrere i båten enn vanlige stenger, og gjør også håvingen lettere. Her kan du selvsagt velge den enkle løsningen med en tung sluk med en snøretafs under med en krok med agn på som du pilker i rolige bevegelser over bunnen. Men det ser ut til at fangsten øker betraktelig hvis man spiller på alle fiskens sanser og bruker et bråkete og synlig takkel som under isfiske.

 

Lake er en god matfisk med hvitt og fast kjøtt som egner seg godt til både koking og steking. Mange foretrekker å flå laken før tilberedning, noe som ikke er så veldig enkelt. Men skjærer du et snitt bak hodet på fisken og bruker en tang til å få tak i skinnet klarer du nok å dra det av. Man bør vente til etter tilberedningen med å krydre fisken, da laken av en eller annen grunn blir seig hvis man f.eks har salt i vannet under kokingen.

 

Med lille Silje på tur i Østmarka – hyggelig minne fra 2011

Tok en tur i Østmarka i finværet i dag. Det var på tide å fylle opp lageret av agnfisk litt og samtidig hadde Silje veldig lyst til å fiske ( :) ) og siden faren min var innom passet det fint å vise han nok et fint sted i Oslomarka.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var et stykke inn til det utvalgte vannet, så måtte ta skiene fatt – mens Silje kunne slappe av i pulken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var kaldt så jeg pakket Silje skikkelig inn

Askevann (3)

 

Vel framme måtte vi spise litt for å samle krefter til å fighte alle disse mortene  :)

Askevann (4)

 

Og da var det å gå løs på fiskingen. Og dette hadde vi tørrtrent på i går så Silje var veldig klar over hva hun skulle gjøre.

Askevann (5)

 

Og visst ble det fisk  :)

 

Askevann (6) Askevann (7)

Vi tok oss tid til kaffe – og kakao-pause

Askevann (9)

 

Silje måtte selvsagt også teste borret

Askevann (10)

 

Før vi stakk hjem til Pizza og sånt tok vi et samlebilde av fangsten. Og det ble jo ikke så verst, 29 mort som veide ca. 2 kilo til sammen og hadde en snittlengde på ca 20 cm. Mye fin agnfisk her :)

Og ei stolt liten jente som gleder seg til å fortelle mamma om sine bragder på isen!  😀

Askevann (11)

 

Kaldvellelva

Kaldvellelva er en spennende liten sjøørretelv litt øst for Lillesand. Elva er nederste del av Stigelvvassdraget som har kilder oppe i Birkenes kommune og renner ut i Kaldvellfjorden. .

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilde 2

Den sjøørretførende strekningen er 900 meter med foss og stryk øverst og mer stilleføyende i nederste del før elva renner ut fossen ned til sjøen. Her er det velfungerende laksetrapp og det er forbudt å fiske på nedsiden av den fossen og i utløpet av elva.

Bilde 3

Årlig fangst ligger på rundt 50-60 sjøørret og det er tatt både laks og sjøørret på over 3 kilo der.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Elva renner fra Østre Grimevann og er også kjent som Stigselva, Stikselva, Kaldvella eller Grimelva. Grimelva er for øvrig det elva heter ovenfor Grimevannet.

Fiskesesongen er fra 15. mai til og med 15. september og man kan kjøpe døgnkort til 50 kr eller sesongkort til 150 kroner. Les mer om kjøp av fiskekort her: http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/FISKEKORT.htm

«Skitt Fiske Lillesand» som er en lokal fiskeforening fra Lillesand står for mye av det praktiske rundt fiske i elva. Les mer om foreningen her: http://www.skittfiskelillesand.com/

Bilde 5Her ved Sliperifossen stopper anadrom sone. Ovenfor er det flere hundre meter med fosser og stryk hvor det visstnok skal være mye ørret og litt andre fiskeslag. Her er det tillatt å fiske hele året. Det samme gjelder Østre Grimevann og vassdraget videre oppover.
Elva egner seg for alle fiskemetoder. Både fluefiske, markfiske og slukfiske. Og selv ville jeg ha satt en liten Allys Shrimp i enden av fluefortommen , og en mellomstor spinner eller Tasmanian Devil i enden av snøret på slukstanga.

Bilde 6

Ettermiddagstur til Stokkevann i Lillomarka

Hyggelig minne fra 2008  – Turrapport som jeg postet på Fiskersidens forum.

 Tok en kjapp tur til Stokkevann sammen med 3-åringen min (Kristian) etter jobb i dag. Vi hadde begge lyst på en liten skau-tur, og hvorfor ikke kombinere det med litt fiske?

 

Lite snø gjorde at det gikk veldig bra å trille vogn inn. Bare de 50 meterne fra «hovedveien» og inn til vannet som var litt kupert, men det gikk fint å trille der også. Litt glatt var det, så turen tok litt lengre tid enn normalt. Men det gjorde ingenting. Kristian hadde det fint i vogna, og jeg trenger trim  :)

Stokkevann 01

Vel framme ved vannet, som denne gangen var Stokkevann, gikk vi løs på fiskingen:

Stokkevann 02 

Og nesten med en gang redskapen hadde truffet bunn var det fast fisk, og Kristian sveivet glad opp:

Stokkevann 03

Dessverre datt fisken av underveis :(

 

Men like etterpå smalt det på en ny – og utifra rykkene i stanga virket dette som en pen ørret.

Stokkevann 04

Også denne datt av. Mest til min store skuffelse tror jeg. For Kristian gledet seg heller over all snøen som hadde lagt seg:

Stokkevann 05

Når Kristian ikke lenger gadd å leke med den vrange Stokkevannsfisken fikk heller far gjøre jobben, og snart kunne vi posere foran kamera med et svært vakkert eksemplar av en representant for storabborstammen i Stokkevann:

Stokkevann 06

😀 😀 😀

Etter dette signaliserte Kristian at han hadde lyst til å dra hjem. Og det var greit nok det. Men Pappa måtte bare gjøre et lite forsøk med mormyskaen i hullet hvor Kristian hadde hatt på ørreten, og ….

 

Ja, opp kom den  😀

 

Over minstemålet og greier!!!

Stokkevann 07

Fikk ikke til noe vellykket far og sønn – bilde med ørreten. Nå skulle vi hjem.  😀 

Men før hjemturen var det greit å gjøre det godt og varmt for Kristian, så teppet jeg dro med fra bilen kom til nytte.

Stokkevann 08

I det hele tatt er det å ta med seg et teppe på fisketur når man har med barn lurt!

 

Vel, turen hjem gikk uten dramatikk, til tross for at vi nærmest kjørte slalom nedover de islagte bakkene ned mot badedammen på Grorud  :)

 

Og vel hjemme var det på tide å spise kveldsmat.

Stokkevann mars 08 024

Det som er så fint med å fiske i Lillomarka er at man greier å spise opp det man får  :)

 

Luksusmåltid eller straff-fange måltid? Eller Grete Rhode?

Stokkevann mars 08 026

Legg merke til de matchende potet-bitene  😉

Alt i alt en svært hyggelig måte å bruke ettermiddagen på.

 

Harr – en flott sportsfisk

Harr – en flott sportsfisk!

Harr er min barndoms fisk. Akkurat som østlendingene har et spesielt forhold til abboren, sørlendingene til makrellen og vestlendingene til småseien (pale) er det harren som vekker nostalgien i meg.

I min oppvekst i Finnmark fikk jeg boltre meg i fiskerike elver som Altaelva og Tanaelva og her var harren kun noe barna fisket etter. Jeg var nok litt barnslig av meg for jeg var langt oppe i tenårene uten at jeg sluttet å synes at det var moro å fiske harr. Men da vi flyttet til vestlige deler av Østlandet var det slutt og det gikk et par tiår før jeg igjen skulle fiske målrettet etter harr.

Men så fikk jeg plutselig en akutt 40-års krise – noe forsinket riktignok. Men i stedet for å slite seg gjennom Birken, løpe etter unge blondiner eller kjøpe motorsykkel gikk jeg heller i barndommen og dro for å fiske harr! Målrettet harrfiske for første gang på flere tiår!

Men før jeg skal fortelle om denne turen, som fant sted sist søndag, skal jeg fortelle litt om mine tanker om fiske etter litt større harr på sentrale Østlandet. For selv om jeg ikke har hatt turer dedikert til kun harren har jeg slumpet borti ganske mange harr de siste årene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det siste tiåret har jeg fisket en del i elver som Glomma og Vorma og jeg har merket meg at det ikke er uvanlig å få harr som bifangt når man fisker med sildesluk. Tvert imot får jeg temmelig ofte fine harr på sluker beregnet på ørret. Så ofte at jeg begynte å lure på om sildesluk faktisk kan være rette medisinen om man er ute etter litt større harr. Flere ganger har jeg fått harr som har gulpet opp opptil flere småfisk, så det er ingen tvil om at harren kan være en skikkelig rovfisk til tider.  Meite og fluefiske under de rette forholdene gir nok flere fisk.  Men kanskje – og jeg sier bare kanskje – så er slukfiske det beste for de største harrene i elver hvor den ofte er på fiskediett. (Sånn allround og året sett under ett.)

02 Harr

Hvis man skal fiske målrettet etter harr i store elver som Glomma og Vorma med slukstang på denne tiden av året vil jeg si at det er to metoder som peker seg ut. Meite (fiske med agn) og slukfiske.

Meite er det absolutt vanligste og det fungerer – det er det ingen tvil om. Får du en krok med mark på til å følge bunnen nedover elva (ved hjelp av et søkke) er sjansen god for at en harr, eller en annen fisk får marken foran seg, og da er sjansen absolutt til stede for at den lar seg friste. Det samme om du velger å la marken (ved hjelp av søkke selvsagt) ligge på bunnen i en spennende strømkant eller i en bakevje og satser på at fisken snuser den opp. Riktig søkkevekt tilpasset strømstyrke og dybde er viktig. Passe krokstørrelse er 8-10 og agnet kan gjerne være små livlige meitemark eller en klase med maggot. Om meite med agnfisk kan fungere bra etter harr har jeg ikke testet nok til å kunne si noe om.

Når det gjelder fiske med sluk er både spinnere, små wobblere og skjesluker fangstgivende til tider. Og gjerne fisket i kombinasjon med et søkke eller synkende bombarda-dupp for å komme lenger ut og ned. Men det er spesielt fiske med sildesluk som fungerer bra på harr over halvkiloet. Og da fisker jeg på akkurat samme måte som jeg gjør etter ørreten.

Vel – over til turen min på forrige søndag.

 

Jeg hadde som nevnt fått det for meg at det nå var på tide å prøve en rendyrket tur etter harr. Det utvalgte stedet var en lokalitet i en av elevene jeg nevnte over hvor jeg har slumpet borti noen fine harr på tidligere turer med ungene. Jeg hadde lenge tenkt på hvordan det ville gå om jeg dro dit en gang uten barn – og satset kun på harren. Og nå skulle jeg altså gjøre det. Selskapeligheter kvelden før gjorde at det ble en ettermiddagstur og ikke dagstur som opprinnelig planlagt, men men.

Man skulle tro at det i bo i Oslo ikke er det optimale for en allsidig sportsfisker, men det er det faktisk. I en times radius har man utrolig mye bra fiske etter mange forskjellige arter, spesielt i ferskvann. Man må selvsagt passe på å være på de rette plassene til de rette tidene, noe man lærer seg etter hvert.

Vel, denne plassen tok det meg en time å komme til og jeg ble både glad og overrasket da jeg oppdaget at det ikke var andre fiskere der. Er man først på en god fiskeplass har man en unik mulighet. Det stå stor fisk inne ved land – og klarer du å få fisket på den uten å skremme den kan turen få en knallstart. Jeg satset på storeslem og fisket over området med en stor wobbler i håp om at det skulle stå en diger fiskespiser der som skulle la seg friste. Det skjedde ikke nå, og jeg gikk over til det fisket jeg egentlig skulle bedrive – målrettet fiske etter harr.  Jeg hadde bestemt meg for å både fiske med mark og med sluk – og bruke en del tid på hver av metodene.

For enkelthets skyld startet jeg med sluk – og da satte jeg på en Jensen Pirken i farge grønn/sølv 25 gram. Med 0.12 fireline (med fortom av monofilament) kunne jeg kaste sluken så langt jeg ville. Og nå ville jeg fiske av de dype områdene i elva hvor strømmen gikk tungt over. Metoden går kort beskrevet ut på å kaste såpass oppstrøms at sluken treffer bunn når den er ca. rett utfor deg. For så å la den danse nedover over bunnen nedover elva mens du gir liv i sluken med å pilke med stanga og innimellom slipper ut litt snøre for å få den til å holde seg i området over bunnen.  Er strømmen svak kan man enten bruke en lettere sildesluk eller sveive sluken inn mens man rykker i stanga for å få sluken til bevege seg fristende. Når sluken nærmer seg land slik at du ser den, kan du se hvordan du bør rykke for å få den til å gå fristende. Og er du skikkelig heldig får du se når sluken plutselig forsvinner inn et fiskegap. Uansett – poenget er å få sluken til å oppføre seg fristende – og samtidig gjøre det i området litt over bunnen. Det kan være en utfordring i store strømfylte elver. Og det er vel også derfor det er mange som sliter med å få fisk på slike steder før de omsider får dreisen på det.

Denne gangen gikk det overraskende lett – allerede på andre kastet var det fast fisk!

03 Harr

Og ikke lenge etter kunne jeg håve en fin halvkilos harr – bra start!

04 Harr

Etter å ha sluppet fisken pent ut igjen fortsatte jeg fisket og bare noen kast senere satt det en litt større harr som viste seg å veie 770 gram.

05 Harr

 

I dag var tydeligvis dagen for sildesluk, og jeg bestemte meg for å fiske litt til med det før jeg gikk over til mark for å se om det fungerte like bra akkurat i dag.

Artig nok smalt det på en ny fisk få kast senere, denne på pene 930 gram.

06 Harr

Målet var jo ikke å få flest mulig fisk, men å teste litt metoder. Så etter litt fotografering av den fine harren gikk jeg over til å fiske med mark. Til tross for at jeg fisket effektivt over de samme områdene over en lengre periode skjedde det ingenting. Det kunne selvsagt bety at bittet var over. Og en måte å sjekke det på var jo å gå over til sluk igjen. Denne gangen valgte jeg en annen sluk som har fungert veldig godt etter ørret og harr i disse elvene, nemlig en gulrød sildesluk på 28 gram av typen som pleier å ligge i slike kurver til 15 kroner. Bytt ut splittringer og kroker på dem så blir de gode fiskefangere.

Og joda – harren var fortsatt på hugget.

07 Harr

08 Harr

Nå hadde jeg fått selskap av andre fiskere – dette er en populær fiskeplass så jeg kunne jo ikke regne med å få være alene her så lenge. Men det er alltid hyggelig å prate litt med andre likesinnede, dele litt erfaringer og høre litt om hva slags opplevelser andre har hatt på de aktuelle fiskeplassene.

Jeg var egentlig godt fornøyd med fisketuren min og bestemte meg for å overlate godplassen til en av de andre, men måtte bare ta noen få sleng til – og da satt det jammen en harr til. Det viste seg å være dagens største på 960 gram.

09 Harr

Og med det takket jeg for meg. Jeg hadde både fått gleden av å få flere pene eksemplarer av min barndoms fisk. Og jeg hadde nok en gang bekreftet at sildesluk duger til harrfiske. Og jeg smilte for meg selv hele veien hjem igjen. Ingen tvil om at harren også kan gi flotte sportsfiskeopplevelser.